fredag 14. juli 2017

Rundtur Østerdalen-Gudbrandsdalen 8.-11.juli

Så langt trøstesløs sommer med mye regn, lave temperaturer og få solgløtt der vi bor. I forrige uke fikk vi faktisk et par dager med noe som lignet sommer. I løpet av den korte stunda fikk vi gjort hagen presentabel, samt oljet den nye terrassen. I tillegg passet vi yngste barnebarn, som endelig kunne gå i shorts og ta med dukkene ut i sola. Vi utnyttet hvert minutt.
Så var det tilbake til det gamle. Bare regn og lav temperatur. Ikke særlig mye bedre andre steder i landet heller, men tross alt varmere og mer sol i meldingene lenger sør. Vi pakket bilen og satte kursen sør-østover. Ville kjøre Østerdalen denne gangen. Planla overnatting på Tynset Camping. Dit kom vi tidlig på ettermiddagen, etter å ha kjørt via Ulsberg og Kvikne. Fine veier, men mye regn. På Kvikne var det veiarbeid på en kort strekning. 
Ikke mange campere på Tynset da vi kom, men vi ble ganske mange før kvelden var omme. Vi hyret på oss regnklær og sydvest, og tok en spassertur til et kjøpesenter like ved. Der var det en liten Thai-restaurant, som viste seg å ha veldig god mat. Kan anbefales. Om kvelden og natta regnet det heftig. Like så neste formiddag. Det fristet ikke til flere turer til fots eller på sykkel. Derfor bestemte vi oss for å kjøre videre sørover.
I Alvdal, Flåklypas (og Kjell Aukrusts) hjemsted passerte vi et Flåklypatårn, nytt siden sist vi kjørte der. Bra kjørevær på turen sørover. Ikke mer regn, heldigvis.
Vi tok en kaffestopp ved Atna, der denne store sølvelgen er plassert. Østerdalen er jo elgens rike til fulle. Med så store, omfangsrike skogområder er det naturlig at den trives der. Ikke så mye å ta bilder av nedover Østerdalen (om man ikke svinger av fra hovedvegen). Stort sett rette, fine veistrekninger og skog så langt øye kan se.
Vi hadde "blinket" oss ut Elverum Camping som neste overnattingssted. Vi har aldri stoppet på Elverum tidligere. Alltid kjørt forbi. Sola tittet fram, og temperaturen var på vei opp da vi kom dit. Dessverre var det ganske fullt og trangt på campingplassen. Vi valgte derfor å kjøre videre. Å dra videre sørover, enda lenger hjemmefra var ikke noe alternativ denne gangen. Vi hadde ikke så mange dager til rådighet på grunn av en avtale hjemme i kommende uke.
Valget ble å fortsette mot Hamar. Tenkte å finne en camping i umiddelbar/gangbar avstand fra sentrum, men det fant vi ikke. Derfor ble valget lett. Lillehammer camping igjen. Blir ikke lei av å være der. Alltid hyggelig å komme dit. Fint tilrettelagt på alle måter. Det var mange biler der da vi ankom, og ikke så mange ledige plasser for bobiler over sju meter som vår. Heldigvis fant vi en fin plass. Været var også bra. Stort sett skyet, men fin temperatur (etter vår standard). Vi er jo ikke bortskjemt med sommervarme. Satt ute og koste oss om ettermiddagen og kvelden.
Neste dag ble det sykkeltur til sentrum, en litt annen rute enn vi har syklet før. Vi valgte å sykle langs strandpromenaden så langt stien gikk. Deretter opp bakkene til byen. Fint sykkelvær.
Det ble deilig lunsj på Stasjonen Kafe. Deretter en rusletur rundt i gågata og i sentrumsområdet forøvrig.
Den store parken, midt i byen er vakker og velstelt. 
 
Værmeldingen viste nå at heftig regnvær var på vei fra sør. Om natta fikk vi merke det. Vi bestemte oss derfor for å starte hjemturen nordover. På den måten ville vi være i forkant av regnværet oppover dalen. 
Vakkert å kjøre oppover Gudbrandsdalen i lettskyet og fint vær.

Det ble lunsjstopp på Dovreskogen. Der sto det en informasjonstavle om Nasjonalparkene i området.
Mange muligheter her, for både bobilturister og andre om man vil opp på fjellet og oppleve naturen.
Inne i kafeen sto disse to til pynt. En gammel skrivemaskin og ei seilskute. De måtte selvfølgelig foreviges.
På Hjerkinn møtte vi værskillet. Sol og godvær på en side, mørke truende regnskyer på den andre. Midt i bildet kan fjellet Snøhetta skimtes. Vi vurderte å ta en overnatting på fjellet, men Yr meldte store nedbørsmengder for kommende døgn også her. Vi vil jo gjerne ha muligheten for å gå turer, og se litt av fjellheimen når vi der der. Derfor var valget enkelt. Vi kjører helt hjem.
Over alt på turen så så vi jorder fulle av" traktoregg" som dette. Bildet er tatt i vår egen kommune. Det betyr at fòrhøstingen går sin gang uansett om sommeren er solfylt eller ikke.
Av og til må også bonden inn på E-6 med traktoren for å komme til på egen dyrket mark. 
I en hage, litt lenger nord oppdaget husbonden bilen på det midterste bilde. Litt vanskelig å se, men bilen tilhører tydeligvis det kjente bandet DDE. Siste bropassering før vi var hjemme var over Nidelva. Vi kom oss hjem før regnet satte inn for fullt.
Turen ble litt annerledes enn først tenkt. Likevel fikk vi med oss mange fine opplevelser også denne gangen.
I dagene etter hjemkomsten har vi forholdt oss til 8-10 grader og regn. Men lar vi oss knekke av det? Langt i fra. Mye å finne på innendørs, både hjemme og andre steder. 
Et nytt sett med klær til barnebarnets babydukke (gutt) har jeg sydd ferdig. Dukkemodellen på bildet er min. Guttebabyen hadde så lite klær stakkar, i forhold til jentedukkene. Jeg hadde et par Spiderman strykemerker liggende. Fireåring ropte "jippi" da hun fikk se bildet. Midt i blinken, tydeligvis.
Endelig ser det ut som værgudene har tenkt å gi oss litt sommer igjen. Bildet under viser meldingen for de kommende dagene. Til tross for noe regn inn i mellom blir dette bra. Ingen nye bobiltur på agendaen akkurat nå, men plutselig drar vi avsted igjen.

søndag 2. juli 2017

Minitur med yngste barnebarn

Hun blir fem år i oktober, og har spurt flere ganger om å få være med på bobiltur. I fjor var hun litt for ung syntes vi. I år er hun akkurat passe stor og selvstendig. 
Vi valgte Frosta og Hauganfjæra fordi det ikke er så langt å kjøre dit, og der er det mye å finne på for barn. Andrea gledet seg veldig til turen. Endelig ble det hennes tur til å være med.
Værmeldingen for de kommende to dagene var strålende. Vi har ventet lenge på sommervarmen i Trøndelag i år. 
                                
Farmor og barnebarn sjekket ut alle lekeapparater og muligheter allerede første ettermiddag. Sosial som Andrea er, fant hun raskt noen å være sammen med. På plassen ved siden oss sto det også en bobil. Ei åtte år gammel jente var med besteforeldrene på  tur i den. Tross alderforskjellen fant de to jentene tonen raskt. Etter hvert kom det også en seks år gammel gutt. Han var med besteforeldre i ei hytte på en av fastplassene på campingen. Disse tre koste seg sammen, og fant på mange aktiviteter.  Hoppeputa var populær. Den ble blåst opp hver morgen. Da sto barna nærmest i kø og ventet på at den ble klar.
"Uten mat og drikke duger helten ikke" er et kjent ordtak.  Middag inne en dag og ute neste dag. Litt barne-tv ble det tid til også. Spennende å sove i bobilen. Det gikk fint, hun sov godt hele natta.
På dag to ble det skikkelig varmt og godt. Det er en sterk overdrivelse å si at vannet i Trondheimsfjorden var varmt, men bading ble det likevel. Vi voksne vasset bare. Barna var litt tøffere.
Noe innekos ble det tid til på kvelden. Men jenta var sliten etter timevis med lek, bading og frisk sjøluft og syntes det var godt å legge seg.
Farmor gjorde et tappert forsøk på å flette håret slik som mamma gjør. Det var ikke lett, men det ble da et bruktbart resultat.
På hjemturen stoppet vi og tok en rast på Stjørdal, på en fin rasteplass. Andrea var raus med klemmer og kos. Et bevis på at hun hadde hatt det bra sammen med oss disse to dagene, vil jeg tro.
Takk for to hektiske, men koselige døgn lille venn.