torsdag 4. juni 2015

Tur til Lærdal i Sogn

Lørdag 23. mai startet vi på vår første lange tur i år. Vi skulle være gjester i konfirmasjon i Lærdal. Tvillinggutter, min søsters barnebarn. Turen var lagt opp som en ferietur. Med mange dager til rådighet, planla vi korte etapper med flere overnattinger. 
Langtidsvarselet fra Yr, ga klar beskjed. Kaldt og fare for snø og sludd i fjellområdene. Hva åpenbarte seg på Dovre? Sol, blå himmel og tørre fine veier. Ja, det var kaldt og vind. Men hva gjør vel det. Vi har jo BOBIL! Etter en liten luftetur for å strekke på bena, ble det kafferast i bilen.
Turen ned Gudbrandsdalen gikk over all forventning. Oppholdsvær med små solgløtt. Ikke nedbør i det hele tatt. Første mål for turen var Lillehammer Camping. Der har vi vært tidligere, og liker oss godt. Ikke mange grader der heller, men det regnet i alle fall ikke. Vi hadde ikke tatt med i beregninga at det var pinsehelg. Stappfullt av bobiler og vogner på plassen! Vi var heldige. Fikk den siste ledige bobilplassen. Campingen har to avdelinger for bobiler. På den ene sida er plassen mye større, med asfalt og en liten plen til hver plass. Disse var opptatt, så det ble en mindre plass på oss denne gangen.  Sent på ettermiddagen tittet sola fram fra skydekket i to-tre  timer. Vi satte ut stoler og bord, og rakk å nyte ei lita stund ute før det ble for kaldt. En nydelig solnedgang fikk vi også med oss. Lillehammer camping har alle fasiliteter, og egner seg meget godt for bobilturister. Campingen leier ut sykler, også el-sykler. Nytt av året er at du kan leie bil også. En snerten liten sak! Kommer tilbake til det lenger ned i innlegget.
To netter ble det på Lillehammer, før ferden gikk videre. Dag to gikk med til en vandring i nærområdet. Mange, fine fotomotiv og opplevelser i kort avstand fra campingen. Vi hadde ikke med syklene denne gangen, så det ble å ta i bruk "apostlenes hester."  Fortsatt surt og kaldt, så varme klær var gode å ha.
 
Etter to døgn på Lillehammer, peilet vi ut Fagernes som neste mål. Mange år siden vi var der sist. Vi har vært mange ganger i Lærdal, men det var før bobiltida. Den gang valgte vi stort sett korteste rute, over Valdresflya. Kunne kjørt der nå også, men veien over fjellet var stengt pga dårlig vær denne dagen. Vi hadde nok valgt veien om Fagernes i alle fall, for nå hadde vi god tid. Fortsatt guffent vær, men sola kikket fram av og til underveis. Vi kjørte via Gjøvik og Dokka. God veistandard og forholdsvis lite trafikk. Til tross for mest overskyet vær, var det mye vakkert å se langs veien. Norge er stappfullt av nydelige fotoobjekter! Kun et lite utvalg av alle bildene vi har tatt får plass her.
Fagernes Camping var et nytt bekjentskap. Fin camping med alle fasiliteter. Vi ankom andre pinsedag, så det var god plass. Alle pinsegjestene var dratt hjem. Campingen ligger lunt til ved vannkanten, og herfra er det lagt til rette med gang- og sykkelvei til sentrum av Fagernes. Det ble pizza fra kafeen på campingen til middag. Serviceinnstilte og blide ansatte på plassen. De solgte også hjemmebakte rundstykker og brød til frokost.
En koselig kveldstur ble det tid, før vi gikk til ro for natta. Å rusle langs gangveien fra campingen var fint. Neste gang skal vi ha med syklene, slik at vi rekker over et større område. 

                                       

 
Etter en regnfull natt fortsatte turen videre vestover gjennom Valdres, langs Vangsmjøsa og over Filefjellet. Flott kjørevær. Vi hadde lite regn på turen, men varmen glimret med sitt fravær. En trøst at stort sett hele landet hadde like dårlig vær. Etter bildene mine å dømme, ser det ut som vi hadde bare sol. Sånn var det ikke. Det er bare det, at det er mest fristende å fotografere i klarvær og sol. :-)
Værmeldinga for Filefjellet var et par kuldegrader, og mulig litt nedbør sist natt. Derfor var vi spente på føret. Igjen var vi heldige. Det var oppholdsvær, med et og annet solgløtt og 3-4 plussgrader. 
Over fjellet pågår det veiarbeid, på strekningen fra Nystova til Maristova. Lange partier var grusvei med fartsreduksjon. Det gikk greit for vår del. En lang tunnell er også under bygging. 
Vi hadde tenkt å ta en rast oppe på fjellet, men der var det ingen rasteplasser nå. Fant en utkjørsel etter passering av fjellet. Der ble det matpause. 
Videre ned mot Lærdal er det en fryd å kjøre nå. Lange strekninger er lagt i tunnel, og veien er bred og fin. Tidligere kunne det være en utfordring, synes vi. Smale og svingete veier, der du ofte møtte store turistbusser eller vogntog i en sving. Noe av opplevelsen av den spesielle naturen er blitt borte, men tryggheten på veien er viktig. Særlig på denne hovedfartsåren mellom øst og vest. Det er flere merkede avkjøringer til gammelveien, der man kan oppleve idyllisk og vakker natur fortsatt.
Framme ved målet for denne turen. Til tross for gråvær, kaldt og regn var det en god del turister på campingen. Både nordmenn og utlendinger. Campingen her er veldig fint tilrettelagt for alle. Nummererte bobilplasser med strøm. Mange fine hytter og leiligheter samt motell. Det er restaurant her, som har åpent hele dagen. I tillegg har de en flott motorikkpark, med utfordringer for både liten og stor. Fint sanitærbygg og tømmeplass for do og spillvann m.m. Plassen ligger helt nede ved sjøkanten. Det er flatt her, og kort vei til sentrum.
Lærdal Ferie- og Fritidspark
Godværsbildet over er lånt fra internett.
Vår eldste sønn kom også etter hvert. Han kjørte over Valdresflya, som var åpen et par dager. Han campet i telt ved siden av os.. I dag finnes det utrolig smarte og fine telt. Lette å sette opp og å pakke ned igjen. Med en strømkabel inn til forteltet og en liten vifteovn, var det godt å varmt i teltet også om kvelden.
Vi rakk en rask lunsj ute, før det ble for kaldt å sitte i ro.
Daglige treningesøvelser var en del av programmet på turen. Best å holde seg myk og smidig. :-) Det "e itjnå som kjæm tå sæ sjøl" lenger!
Kvelden før konfirmasjonsdagen bakte jeg sjokoladekake i min hittil ubrukte form. Var skeptisk på forhånd. Trodde kaka ville brenne seg fast. Den sto til steking på gassblusset i ca. 35 min. All skepsis ble gjort til skamme. Dette er en smart innretning. Kaka ble vellykket, Smatt lett ut av forma, som var smurt på forhånd med flytende margarrin.  Neste gang blir det brødbaking. Forma kan også benyttes til middagsretter og omeletter m.m. Den er kjøpt hos bobilforhandleren vår. Trenger ikke stekeovn i bilen, når vi har en sånn!
Konfirmasjonsdagen startet med litt regn i lufta, men det ga seg etter hvert. Seremonien i Hauge Kyrkje var veldig fin. 15 konfirmanter. Kvinnelig prest, som la grunnlaget for en veldig flott stund i kirka. Det var enstemmighet hos gjestene om at dette var noe av det beste de hadde vært med på. All honnør til Lærdalspresten.
Etterpå bar det avsted til et lokalt etablissement i en erverdig, gammel bygning i den eldste delen av Lærdal.  En tante stilte med hjemmelagede kaker, med pynt maken til skjortene og slipsene konfirmantene hadde på. Hjemmelaget karamellpudding smaker heller ikke verst! Mange hadde bunader på. Det skapte stor begeistring hos noen nederlandske turister. De ba pent om å få ta bilder av oss, og ville vite hva slags bunader vi hadde og hva det var vi feiret. Et morsomt innslag for oss alle.
Vi ruslet rundt på Lærdalsøyri en av dagene vi var der. Ikke mye å se av brannruiner etter storbrannen i januar i fjor, heldigvis. Mange hus er gjennoppbygd, og allerede tatt i bruk. Andre er under bygging.
Vi fant ett synlig minne etter brannen. Denne oppslagstavla var tydelig merket av brannen. Mye tyder på at den skal bevares, som et minne.
Siste natta pøsregna det i ett. Det er koselig å ligge i bobilen og høre på regnet, som trommer på taket. Ikke bare negativt med regn.
Så var oppholdet i Lærdal til ende. Det var på tide å vende nesen hjemover igjen.Vi valgte samme rute tilbake til Lillehammer.Nok en gang var vi heldige med kjøreværet. Stort sett oppholdsvær, og bare veier over Filefjellet.
Tilbake på Lillehammer Camping. Solbildene er fra da vi var på vei vestover. Det ble kun med ett forsøk på å nyte livet utenfor bilen på denne turen.
Det er lange, bratte bakker å gå opp til Lillehammer sentrum fra campingen. Syklene hadde vi satt igjen hjemme denne gangen. Derfor "slo vi til" og leide den lille, nette bilen for noen timer. Det ble en handletur i sentrum. I gågata var det så kaldt og guffent, at vi måtte innom en butikk å kjøpe strømpebukse til meg og fleccejakke til gubben. Hadde med oss nok varme klær på turen, men ikke på oss denne dagen. Lærer aldri heller! Det ble deilig lunsj på Egon, før vi kjørte innom Strandtorget på vei hjem.
I løpet av turen ble det også flere middager i bilen. Enkelte av det lettvinte slaget. Det var første gang vi prøvde Hellstrøms posemat. Kan anbefales. Noe dyrere en konkurrentenes, men veldig smakfull og god mat.
Siste natta på Lillehammer regnet det og blåste ganske mye. Heldigvis lå campingen i ly for den verste vinden. Vi hørte på radioen at det hadde blåst ned store trær i byen om natta. Etter som værmeldinga bød på mye regn og vind utover dagen, sto vi opp tidlig og pakket bilen. Styggværet skulle bre seg nordover. Vi satset på å kjøre fra det verste. Det klarte vi. Igjen sto lykken oss bi. Godt kjørevær og lite regn. På starten av Dovrefjell, ved Fokstugu var det sludd i nedbøren, men det ga seg fort. Ved Kongsvoll Fjellstue oppdaget vi fire moskus oppe i lia, ikke langt fra veien. Rakk ikke å ta bilde av dem, dessverre. 
Siste stopp hadde vi på Oppdal. Provianterte litt, og spiste lunsj. 
.
Rett ved der vi parkerte, sto den en statue av Inge Krokann som var forfatter.
"Sakset" fra Wikipedia
Som skjønnlitterær forfatter er Inge Krokann mest kjent for sitt store flerbinds romanverk om oppdalsbøndene i sen middelalder. Han leverte også viktige bidrag til nyere norsk historie, og det var han som innførte betegnelsen “det store hamskiftet” om de økonomiske og kulturelle endringsprosessene i det norske bondesamfunnet på 1800-tallet.
Krokann vokste opp på den lille gården Krokom i Oppdal. Han tok lærerskoleeksamen på Volda 1915 og fikk post i barneskolen på Rennebu. Vinteren 1917/18 hadde han permisjon og gikk på Askov folkehøyskole i Danmark. Senere tok han et “høyskolekurs” på Volda, for deretter å bli lærer ved Skogn folkehøyskole 1920–23. Han var opptatt av målsak og skrev flere artikler om dette.



Siste etappe hjem gikk raskt og fint. Tidlig på ettermiddagen svingte vi inn i vår egen gårdsplass, og var enige om at det hadde vært en fin tur!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar