mandag 22. mai 2017

Ny sesong - 2017

Vi hentet ut bilen i begynnelsen av april. Da var været ganske bra. Etter det ble det kaldere, mye snø og nattefrost. Det gjorde at bilen ble stående i ro ganske lenge. Fikk gjort unna service og diverse andre småting i ventetida.
12.- 15. mai ble det tid for helgetur. Værmeldingen lovet endelig litt sol og varmere vær noen dager.
Vi avsluttet fjorårets sesong på Frosta, og startet årets på samme sted. Det er alltid mye å bruke tida til der. 
Vi fryktet at det ville bli helt fullt, til tross for at det finnes mange plasser der. Derfor forhåndsbooket vi plass, og det var bra. I løpet av fredag ettermiddag/ kveld ble alle plassene tatt i bruk. Mye folk, men rolig og fint.
Både lørdag og søndag ble brukt til lange sykkelturer. Mange muligheter, og alltid noe nytt å se på i Trøndelags "grønnsaksfat" Frosta. Sen vår gjorde at ikke mye var kommet opp av jorda da vi var der. 
Allikevel duftet det godt av løk og annet fra jordene vi passerte på vår vei.

Vi drar ofte drar til Frosta og beskriver alt det fine vi opplever der. Derfor legger jeg her ut en link så du kan lese litt mer om alle severdigheter og fine turmål som er verd et besøk der.

Vel hjemme var det tid for å forberede 17. mai. Nasjonaldagen startet med gråvær og duskregn. Utover dagen ble det fin temperatur og litt sol. 










æ

Siste tur høsten 2016

Vi avsluttet sesongen med en høsttur til Frosta, 06.-09. oktober.
Været var strålende, og det ble ei fantastisk helg som punktum for en fin sesong. Fjorårets sesong ble slått med noen overnattinger. 
Håper vinteren går raskt, og at vi snart kan starte en ny sesong?

lørdag 17. september 2016

Røros-Brekken-Tydal


06.09. - 10.09.
Endelig ny tur på planen. Det var på tide. De siste ukene er gått med til beising av huset. Det tar tid. Etter som vi skulle skifte farge måtte det to strøk til. Den ene kortveggen (mot øst) står fortsatt igjen. Men den tar vi senere.
Denne gangen valgte vi innlandet som mål for turen vår.
Ferden gikk først til Røros. Der har vi vært flere ganger tidligere med bobil, men det er lenge siden sist. Bobilplassen vi brukte den gang, (Idrettsparken) er nedlagt. Derfor ble det Håneset camping nå. Den ligger litt lenger unna sentrum, men det viste seg å være fint tilrettelagt for sykkel inn til bergstaden. Væremeldingen var bra for de kommende dagene. Meldt mildt vær og mye sol. Det sto et par biler på plassen da vi kom. Noen få fastplasser på Håneset. Vi var heldige og fant en ledig plass med utsikt mot flyplassen og fjellene, mellom to fastplasser. 
Ble en fin kveldstur til fots, over gangbrua og fordi enden av flystripa. Rett nedenfor campingen går toglinja. Det var ikke forstyrrende. Ikke så mange tog som passerer der i døgnet.Det var 16 grader ute da vi gikk og la oss. Det er mye så høyt til fjells på denne tida.
I løpet av natta blåste det en del, men det roet seg tidlig om morgenen. 
 
Vi våknet til fint vær. Dermed gjorde vi oss klare til sykkeltur inn til "staden". Litt sightseeing, handling (nye joggesko til oss begge) og lunsj på Kaffestuggu. Der er det koselig atmosfære. Vel tilbake ved bilen satt vi ute en god stund. Våre bobilnaboer fra i går er dratt, og et par nye ankommet. Før vi la oss gikk vi en fin tur langs elva, som også renner rett nedenfor campingen. Koser oss ellers innendørs med høre på radio, spille kort, lese og strikke. Tv-signalene er for dårlige for vår antenne her. Det er gratis wifi på plassen, men den virker kun i stua på servicebygget. Vi har ikke så stor kapastitet på vårt mobile bredbånd at vi kan se tv via Ipad'n. Ok å ha litt fri fra tv-tittinga. 
Hyggelig vertskap på plassen. Rent og fint i sanitæranlegget, og ei hyggelig stue m/fullt utstyrt kjøkken til fri benyttelse. Tømmestasjon for do og spillvann har de ikke. Det er et minus. Dvs de hadde en nødløsning (som vi benyttet oss av) i et gammelt hus på plassen. Der var det et vannklosett, men ikke vannslange for å skylle doen med. Gammelt og slitt var det, men det fungerte som en nødløsning. Vi hentet vann annet sted, og fikk skylt og ordnet det vi skulle.

Statuen er av maleren Harald Sohlberg.
Over kan du se et selvportrett , samt et vinterbilde fra Røros som Sohlberg har malt. Sistnevnte heter "Etter snestorm, Lillegaten Røros" og er malt i 1903. Det  eies av Nasjonalgalleriet i Oslo. Ett av hans mest kjente malerier er nok "Vinternnatt i Rondane", malt i 1914. Også i Nasjonalgalleriets eiendom.

 
Mange fine butikker på Røros. Du finner både Det Gule Huset og Det Grønne Huset der. Den flotte kirka, Bergstadens Ziir er imponerende der den troner over bebyggelsen. 

Du finner mange spesielle gatenavn på Røros. Ett av dem er Ol-Kanelesa, kjent skikkelse og klokker i boka Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget. Falkberget er kjent over hele verden for sitt forfatterskap og sine bøker. Ikke minst filmatiseringen av bøkene ,Plogjernet og An-Magritt, med Liv Ullmann og Per Oscarsson i hoveedrollene har bidratt til det.
Per Oscarsson og Liv Ullmann
  
Neste dag tar vi fram syklene og drar på ny tur til byen. Vi satte fra oss syklene ved Domus, og gikk opp mot museet og slagghaugene. Alltid noe spennendee å se der. Nydelig, varmt vær og sol. Etter byvandringen ble det tid for lunsj. Denne gang på Domuskafèen. Fikk ikke gassen til å fungere i går kveld, så for sikkerhets skyld kjøpte vi med oss hver vår salat fra salatbaren på Mega. Med godt, lokalt brød til får det bli middagen i dag. Kanskje har vi gått tom for gass tidligere enn vi trodde? Skal bytte flasker i morgen. Vi har både vannkoker og kaffemaskin, så det er ikke noe problem å være uten gass ei stund. Ble uteliv ved bilen utover ettermiddagen. Det fylles opp med biler og campingvogner utover kvelden. 
  
Nedenfor finner du info om Røros Kobberverk, grunnlaget for etableringen av et bysamfunn på fjellet.
Har kopiert artikkelen fra Store Norske Leksikon.



Røros Kobberverk, tidligere gruveselskap i Sør-Trøndelag, i drift 1644–1977. Gjennom 300 år var det et av Norges mest betydningsfulle bergverk.
Driften startet 1644, etter at reinjegeren Hans Aasen fant kobbermalm ved Storvola, 9 km nordøst for stedet hvor bergstaden Røros to år senere skulle bli grunnlagt. Verket fikk omfattende privilegier (1647), hvorav det viktigste var cirkumferensretten: Innenfor en sirkel med radius 4 mil (45,2 km) og sentrum i Storwartz gruver, som var anlagt på det opprinnelige funnstedet, hadde verket fortrinnsrett til å utnytte mineraler, skog og vassdrag i driftssammenheng. Statsalmenningene kunne verket bruke kostnadsfritt, og private skoger mot en godtgjørelse. Kongen skulle ha en tiendedel av det produserte kobber i skatt. Bøndene var forpliktet til transport og trekullbrenning.
Behovet for ved var stort. Inntil kruttet kom i bruk på 1700-tallet varfyrsetting den vanlige brytningsmåten i gruvene. Videre gikk det med store mengder ved til røsting (avsvovling) av malmen, og i form av trekulltil smelting og raffinering av kobberet. Kobberet ble støpt i barrer som lett kunne valses og hamres til plater. Smelteprosessen var stort sett den samme i 200 år.
Den første smeltehytta ble bygd 1646 ved elven Hitteren som renner gjennom Røros. I alt var det 11 smeltehytter innenfor cirkumferensen. Smeltehytta på Røros var den viktigste. Allerede 1670 var skogene uthugd i en avstand av 25 km fra Røroshytta, og på begynnelsen av 1700-tallet var skogen så uthugd at man var henvist til å ta mesteparten av setteved og trekull utenfor cirkumferensen. I tillegg til selve hugsten førte forbrenningen av all veden, særlig i forbindelse med røsting av malmen, til store lokale luftforurensningsproblemer som også hindret gjenvekst av skogen.
Verket tilegnet seg i tidens løp betydelig jordegods. I 1819 utgjorde Rørosgodset 248 skyldsatte bruk i tillegg til store eiendommer i Ålen,HoltålenSingsås og Tufsingdalen. I 1936 ble skogen og eiendommene samt en del bygseleiendommer solgt til staten.
Kobberverket begjærte seg konkurs 1977. Da var det totalt produsert 110 000 tonn kobber og 525 000 tonn svovelkis ved verket.

 
På parkeringsplassen ved jernbanestasjonen på Røros står det alltid mange bobiler.  Er nok en god del som overnatter der. Det er verken strøm eller andre fasiliteter der, men for ei natt er det sikker greit å stå der også.
Neste dag er vi klare for å flytte på oss. Bestemmer oss for å kjøre til Brekken, og videre over fjellet til Tydal. Meldt regn og gråvær denne dagen. Litt synd når vi skal kjøre en så fin fjellvei med vakker utsikt. Først kjører vi innom en merket tømmestasjon for spillvann og do på veien mot sentrum. Så går turen innom bensinstasjonen for å bytte gassflasker. Deretter bærer det avsted østover mot Brekken. Veien over fjellet viser seg å være veldig fin. Ikke så mye trafikk heller. Mange år siden sist vi kjøre her, da med personbil. Et par reinsdyr krysser veien foran oss underveis. Rakk dessverre ikke å ta bilder av dem. Vi stopper og ser på utsikten midt oppe på fjellet. Været er ikke så aller verst. Skydekket har lettet litt, og vi skimter noen solstråler i det fjerne.
Sørsamene i distriktet har tamreindrift i Tydalsfjellene.
I Tydalsboka: http://tydalsboka.no finner du mere informasjon om historien til sørsamene i regionen.
De tre bildene under har jeg lånt fra nettet.

Fant noen vakre godværsbilder fra Tydal på nettet. Her er mulighetene mange for friluftsinteresserte mennesker. Bare se her:
Etter å ha passert fjellet kommer vi til Stugusjøen og Stugudal. Der ligger også Stugudal camping, som viser seg å være en positiv overraskelse. Vi viste ikke at det lå en så bra campingplass her. Her foregår det en del nysatsing. De har opparbeidet en fin, ny plass for bobiler/vogner (i 2016) med flere strømuttak. I tillegg har de noen døgnplasser med treplatting/terrasse lenger inne på campingplassen. Det er en god del fastplasser her også. Plassen er ikke betjent på dagtid, så her baseres det en del på selvbetjening. Et lite, koselig hus ved innkjøringen er åpent. Der finner du den informasjonen du trenger for å installere deg på plassen. Eierne er tilgjengelige på kveldstid, og går da også rundt og sjekker alle biler/vogner. Vi pratet med dem og de fortalte at det planlegges utvidelse til flere døgnplasser etter hvert.
Det var mange små detaljer som gjorde denne campingplassen innbydende og fin. Det passet vi på å gi dem ros for. Området rundt er velegnet til mange typer fritidssysler. Det er vakkert ved sjøen, rett på andre sida av veien. Både bademuligheter og fiskemuligheter der vil jeg tro. Ellers benyttet vi anledning til å besøke en nabo som har hytte like i nærheten. Turmulighetene er mange i fjellet her. Det finnes veier og stier opp til fjellet rett ved campingen. Her er det soppterreng og bærterreng for den som liker det også. Vi kjører bobil kun i sommerhalvåret. Går ut i fra at plassen holder åpent for døgngjester også om vinteren. Det spurte vi ikke om. Fint sanitæranlegg og plass for tømming av do her.

Er nok ikke spiselige sopper dette, men vakre fotomotiv.
I 2015 ble denne ruggen tatt i Stugusjøen. Bildet har jeg lånt fra Nea Radio sine nettsider.
Fisken veide 5,345 kg og var hele 77 cm lang. 
 
Det kom et heftig regnvær, og litt torden om ettermiddagen. Heldigvis gikk det raskt over. Vi fikk heller ikke her gode nok tv-signaler med vår antenne. Men her har de gratis wifi med god nok rekkevidde. Derfor ble det tv-titting denne kvelden, via Ipaden. 
Neste morgen er det tid for siste etappe på denne turen. Vi kommer garantert tilbake Stugudal Camping ved en senere anledning.